Fagplan for Visuelle kunstfag, Bergen kulturskole

Skoleåret 2016-17 skal alle kulturskoler i landet begynne å utarbeide nye fagplaner i alle fag. 

Bergen kulturskoles visuelle kunstfag, var lenge den eneste skolen, som hadde skrevet en fagplan for sine faggrupper. Dette er planen som presenteres under. Det er nå på høy tid å arbeide dypere og presisere ytterligere hva våre fag skal inneholde og hva våre elever skal lære.



FAGPLAN FOR VISUELLE KUNSTFAG, BERGEN KULTURSKOLE 18.08.2011, redigert igjen 9.1.2014


INNLEDNING


Denne fagplanen bygger på flere ramme- og styringsdokumenter, bl.a.: FN’s barnekonvensjon av 1989, som beskriver barns rettigheter til å få lov til å oppdage sine muligheter som menneske. Stortingsmelding nr. 30, Kultur for læring, og nr. 39 (2002−2003) «Ei blot til lyst», samt rammeplanen for kulturskolene: På vei til mangfold fra 2003 er viktige styringsdokumenter. Bergen kulturskole sin egen visjon sier: BKS skal være et inkluderende og mangfoldig læringssted, som fremmer et vidt spekter av kreativ kunstnerisk utfoldelse blant barn og ungdom.

Denne fagplanen beskriver våre arbeidsfelt og mål på Visuelle kunstfag i Bergen kulturskole.


OVERORDNET RAMME FOR VÅR UNDERVISNING

Våre elever er selvstendige, skapende mennesker som kontinuerlig deltar i verdens tilblivelse. Lærerne våre er skapende kunstnere og vil fremelske elevens tro på og evne til egen skaperkraft og uttrykk. Gleden og bevisstheten over å være en aktiv del i denne skapelsen, er grunnleggende i vår undervisning.

Gjennom vårt pedagogiske arbeid og de kunstneriske prosesser som foregår, vil ny erkjennelse om en selv og verden utvikle seg over tid. Gjennom arbeidet med ulike teknikker, materialer og oppgaver får eleven erfaringer med den ytre verden som også har parallelle kvaliteter i vårt indre liv. Eleven oppøver da selve evnen til å oppleve, både i ytre og indre felt, og erfarer å bli overrasket over egne kvaliteter og uttrykk. Kunstneriske øvelser fører til eksistensielle erfaringer. De skal lære aktivt å mestre og bruke det de har erfart i vår undervisning, slik at de bedre kan gjennomføre selvstendige skapelsesprosesser og stå sterkere i hverdagens utfordringer.

Våre fag er knyttet til observasjon av indre og ytre bilder og kvaliteter. Refleksjon og selvstendig tenkning er derfor viktige redskap. Intuisjon, fantasi og improvisasjon er sentrale begreper i arbeidet, men kunstnerisk arbeid bygger også på såkalt ”taus kunnskap”, kunnskap som kommer ut fra øvelse og erfaring innen de enkelte fagområder. Eleven erfarer og lærer et estetisk språk.


OVERORDNEDE FAGLIGE MÅL

Visuelle kunstfag er en samlebetegnelse på fem ulike arbeidsfelt og kurstilbud i BKS: Animasjon, Billedkunst, Keramikk og Billedkunst fordypning. Områdene har en del grunnleggende felles kvaliteter: forskende og skapende prosesser vanligvis munner ut i ferdige visuelle arbeid/ verk. Det er variasjoner mellom utadvendt og innadvendt arbeid, mellom betrakting av ytre og indre forhold, og mellom aktivt lærende oppgaver og mer intuitivt, selvstendig arbeid. Vi driver gruppeundervisning i alle fag og alle arbeider derfor med felles oppgaver i perioder. Noen få ganger er dette arbeid på felles produkt. Ut over dette får alle elever individuell oppfølging hver time. Våre elever er ikke kunstnere, men vi styrker og øver opp elevens iboende kunstneriske vesen. Vi kan eller skal heller ikke utdanne elever til ferdige kunstnere. Vi kan derimot lære elevene noen metoder for å stå i- og gå gjennom livet, for å falle og reise seg opp igjen. I bunnen for disse erfaringene ligger øvelser og fortrolighet innen ulike teknikker som metode. Som kunstfagelev blir man aldri utlært. Gleden over nye møter og horisonter er en drivkraft i arbeidet.


Våre lærere er alle yrkesaktive, profesjonelle kunstnere med feridig kunsthøyskoleutdanning, som produserer og viser sin kunst i ulike sammenhenger. De har derfor ulik genuin tilgang på egen kompetanse, som vi vektlegger i vår planlegging og undervisning. Vi har felles rammer, men hver lærer får dermed også stor frihet til å utforme metodikk og fordypning i de felt han/ hun brenner for. Lærerens engasjement i faget er grunnleggende for vår gode undervisning.


Elevene vil i løpet av noen år på visuelle kunstfag gå igjennom mange sentrale problemstillinger og få kjennskap og begynnende kunnskap og ferdigheter innen mange feltet. Fremdriften er derimot ikke regulert etter 1., 2. ,3. år etc. fordi vi har blandede grupper med elever som har gått kort eller lenge i gruppen. Alle elever deltar i et eller flere felles arrangementer i løpet av et år. Dette er egne utstillinger og eventuelle samproduksjoner med andre faggrupper i eller utenfor kulturskolen. Elevene deltar også på atelier- og utstillingsbesøk. Hver elevgruppe består av inntil 8 elever med aldersblanding innen 2-3 år.


Undervisningen legger til rette for at elevene skal bli bevisst sitt personlige uttrykk gjennom arbeid med ulike teknikker, og de får i perioder anledning til å jobbe fritt med egendefinerte oppgaver. De arbeider vekselvis kollektivt og individuelt.

Elevene får tilbakemeldinger både fra medelever og lærer underveis i arbeidet. Vi samtaler om ting som oppstår i den enkeltes arbeid og ser på sluttresultatet sammen. Samtalene er et viktig element for utviklingen av elevenes billedforståelse og for bevisstgjøring i forhold til deres personlig uttrykk og faglige modenhet.


På visuelle kunstfag får eleven utvikle:

  • evnen til å observere og se klart og bevisst som grunnlag for videre arbeid
  • evnen til å være tilstede i øyeblikket, evnen til konsentrasjon
  • evnen til å uttrykke egne observasjoner, ideer, opplevelser og følelser gjennom selvstendige prossesser
  • visuell uttrykksevne, fantasi, formsans og fargeforståelse
  • erfaringer med ulike materialer og teknikker
  • erfaringer med profesjonell kunst som gir kunnskap og inspirerer til eget skapende arbeid
  • evnen til vurdering av eget og andre visuelle produkter, og evnen til refleksjon omkring den kreative prosessen
  • kunnskap og erfaringer om visuelle virkemidler og uttrykksformer
  • kritisk bevissthet om visuelle virkemidler og kommunikasjon
  • gleden over det å skape, begeistring og forståelse for faget


BESKRIVELSE AV DE ENKELTE DISIPLINER OG DERES INNHOLD

Beskrivelsene er farget av lærerne som underviser innen hver disiplin.


1. ANIMASJON

Å lage film er det samme som å fortelle.

Animasjonsfilm handler om å lage disse fortellingene ved hjelp av våre egne bilder, tegninger, fotografier, figurer, eller hva som helst. Elevene trenger ikke ha erfaring med animasjonsteknikker fra før, det viktigste er å ha en historie å formidle og finne et utrykk for denne historien. Vi lærer om de mange klassiske animasjonsteknikkene etterhvert, og elevene jobber både med egne prosjekter og sammen med andre.

Vi arbeider både i og utenfor computeren. Noen ganger lager vi hele filmen med dataprogrammer, 2D eller 3D, mens andre ganger er filmen laget av tegninger på papir eller ved hjelp av stopmotion med figurer. Da bruker vi bare datamaskinen helt til slutt når vi setter filmen sammen.

Det finnes utallige måter å lage animasjonsfilm på, og elevene bruker forskjellige utrykk og metoder som passer for dem. Det er et klart mål at elevene arbeider selvstendig, også når vi jobber sammen i team.

Vi bruker produksjonsutstyr av høy kvalitet, og dette gjør det mulig å lage filmer innenfor de aller fleste teknikker. Vi kan produsere i småformat, som f.eks. Youtube, til TV (DVD) eller til stort format i kinosalen. Da blir det gøy å lage film!

Fagområder vi arbeider med:

Modellering: lage skjelletter, tenke 3dimensjonalt, støping, bygge virtuelle figurer

utskjæring, karakterer

Animering: lære om bevegelse, balanse, rytme, tid

Fotografering: komposisjon, lys (male med), bevegelige bilder, teknikk

Filmbildet: farger, perspektiv, form, figurasjon, scenografi, billedkomposisjon

Lyd: musikk, effekter, contentum, dialog, lyd-design

Regi: dramaturgi, klipp, struktur

Produksjon: lyd og bilde, formater, ferdigstillelse




2. BILLEDKUNST

Tegning Mennesket har tegnet gjennom alle tider. Tegning er gjerne det første visuelle uttrykk et barn bruker. På kulturskolen bruker vi mange ulike materialer i tegneundervisningen: Gråblyant, fargeblyant, olje- og tørrpastellkritt, kull og tusj er de viktigste. Elevene får tegne på papir av forskjellig kvalitet, farge og størrelse. De tegner som oftest ved et felles arbeidsbord, men de kan også jobbe ved staffeli eller på en vegg dersom det er mest hensiktsmessig. Elevene får felles oppgaver der de skal tegne noe de ser, f.eks. kroki eller still-leben, eller de skal tegne noe de ser for sitt indre øye. Tegning øker forståelsen for 2 og 3 dimensjonale kvaliteter, og oppøver evnen til å forstå å kunne skape 3 dimensjonal effekt på 2 dimensjonalt material. Tegning er derfor grunnleggende for all aktivitet innen kunstfagfeltet.


Maleri

Vi jobber med ulike problemstillinger knyttet til komposisjon og farge. Vi tar utgangspunkt i ulike ting som landskap, modell eller stilleben. Fortellinger, gjerne elevenes egne historier, kan også være et utgangspunkt. Vi jobber både med figurative og abstrakte problemstillinger og sammenhengen mellom disse.

Elevene får grunnleggende undervisning i fargelære, men mer sentralt er den erfaring de får gjennom å eksperimentere med ulike farger og materialer. Vi bruker akrylmaling, akvarellmaling og iblant andre malingstyper (uten løsemidler), og eksperimenterer gjerne med blanding av materialer som eksemplelvis blanding av pastell og akryl. Vi maler hovedsakelig på papir, kartong, eller lerret. Det å male handler også om bevegelse. Vi jobber både i små og store formater, ved staffeliet, på gulvet osv. Vi er også ute for å se og sanse omgivelsene, og maler gjerne akvarell utendørs.


Skulpturelle teknikker Skulptur er et tredimensjonalt kunstverk av enhver type. Den tradisjonelle skulpturen framstår ofte som en representasjon knyttet til erindring og er figurativ. Den moderne skulpturen er i sammenligning stedløs, abstrakt og selv-referensiell. Moderne skulpturer kan være laget av industrielle materialer og kan også være ferdig produserte gjenstander (readymades) som kunstneren har valgt ut i en bestemt hensikt. Hos oss er skulptur individuelt arbeid eller det kan være elementer til en installasjon. Vi arbeider for eksempel med leire, streng, papirmasse og for øvrig alle tilgjengelige materialer som ikke krever tunge tekniske prosesser i fremstillingen.


Andre teknikker

Ut over tegning, maleri og skulptur vil elevene komme innom flere andre teknikker som for eksempel:

Installasjon: Her tar elevene utgangspunkt i et sted og hvilke muligheter dette stedet har mht kunstnerisk, romlig (3 dimensjonalt) inngrep. Installasjon har slik et fysisk objektutgangspunkt men kan også være knyttet til tid og kan forsterkes gjennom blant annet video, lyd og performance. Denne type arbeid øver opp evnen til å oppfatte ulike steders kvaliteter og uttrykk, og bevisstheten om en selv som aktør (passiv eller aktiv) i bl.a. offentlige rom. Arbeidet skaper mulighet til individuelt arbeid med felles mål.


Performance: Begrepet performance slik det er brukt i kunstnerisk sammenheng betegner generelt et billedkunstverk som har utstrekning i tid og rom, og som i tillegg utføres av billedkunstner på stedet, etter kunstnerens idé. En performance kan inneholde elementer fra andre kunstformer som lyd, skulptur, video eller tekst men skiller seg gjerne fra disse idet den ikke viser frem hendelser som illusjoner, men presenterer virkelige hendelser. Gjennom å arbeide med performance går man inn i som oftest kortvarige situasjoner der ens egen kropp blir et sentralt element, uten at det blir for eksempel teater eller dans. Tilsvarende videokunst kan vi si at kunstneren her lager små selvbærende sekvenser eller utklipp av en fortelling. Mer som et dikt enn som en roman.


Foto: brukes mest som metode/verktøy for å samle material for videre arbeid, men kan også benyttes som selvstendige arbeider. Vi har gruppesett av kamera og alle lærere har tilgang på laptop med billedbehandlingsprogram av ulike slag.


Collage: Med utgangspunkt i bl.a. fotografier og bilder fra blader og aviser, klipper og river vi ut figurer og farger. Disse blir limt på et papir og elevene lager et nytt bilde. Materialet som brukes har hatt et liv før og settes nå inn i en ny billedverden. Istedenfor å kaste gamle ukeblader og reklame blir dette resirkulert. Brukte bilder gjenoppstår av nye ideer og blir et grunnleggende element i det ferdige uttrykket.


Grafiske teknikker: Grafikk er en fellesbetegnelse for mange ulike teknikker. Vi underviser bl.a. i følgende:

Linosnitt: Mønsteret, bildet blir skåret ut ved hjelp av ulike redskaper i en linoleumsplate. Platen kan brukes til å trykke mange like bilder. Vi trykker både med farger og sort farge på hvitt papir eller hvit farge på sort papir.

Monotopi: Alle avtrykkene/ bildene blir forskjellige i denne teknikken. Dette er en spontan og direkte måte å lage grafikk på. Fargene, mønsteret blir lagt på en plate som så overføres til papir.




3. KERAMIKK

Det å forme noe i jord/leire har i årtusner vært en kulturell uttryksform. Keramikk er et allment kunstnerisk medium og samtidig et felt med særegen teknikk og rikholdig historie. I den vestlige verden befinner keramikk seg i dag i et grenseland hvor det blir lagt stor vekt på konsept, kontekst, tid sted og rom.

Med dette i bakhodet skal elevene bli kjent med materialet: leire er jord, keramikk er kort sagt brent jord. Den kan formes som en vil – nesten, men man trenger tålmodighet og en avklart vilje for å gjennomføre arbeidet. Først ved å brenne leiren blir den brukelig for mennesker, og det har de funnet ut for mer enn 10.000 år tilbake! Elevene får innblikk i et materiale som i stor utstrekning er i bruk i hjemmet og i samfunnet forøvrig.

For å kunne ta i bruk det vi har laget blir gjenstandene først råbrent på 950 grader. Det gjør leiren hard, slik at man kan legge på farger og glasurer. Så brenner man en gang til på 1260 grader, glasuren smelter ut og etter en langsom nedkjøling kan produktet tas i bruk. Leire som skal brennes på disse temperaturene kalles for steingods, er helt tett og steinhard og den kan brukes inne og ute.

I en digital verden er det behov for å uttykke seg tredimensjonalt og kunne ta i ting, føle overflater og fordype seg i et materiale - og blir "skitten". Læreren prøver å formidle en bevissthet rundt skaperprosessen fra en klump jord/leire til et brent objekt. Målet er å trene tålmodigheten og styrke selvtilliten i prosessen og se at det blir fint til slutt, selv om man tviler på det innimellom. Tegning er ofte en del av undervisningen for å finne ideer og kunne visualisere ideene.


Noen problemstillinger og utfordringer

Abstaksjonsevne og finmotorikk

Vi bruker flere teknikker og materialer i undersøkelser av gjenstander, for eksempel en paprika. Først tegner vi den i sin helhet med tanke på skulptur, så skjærer vi den opp og tegner hva vi ser. Deretter modellerer vi i leire kun basert på tegningene. Til slutt former vi den kanskje i metalltråd. Satt sammen blir det en spennende abstraksjon i organiske former.


Plateteknikk

Hvordan forbinder man to deler av leire med hverandre uten at de faller fra hverandre i

brenningen? Teknikken brukes i skulpturelle arbeider.


Pølseteknikk og tålmodighetsprøve

Hvor stor kan en krukke bli? Så stor at den passer inn i ovnen! I løpet av flere måneder kan elevene bygge hver sin krukke med leirepølser. Utfordringen er å være like engasjert i et

langvaring arbeid, å mestre størrelsen og jobbe nøye på en form.


Støping

Teknikk og prosesser som blir brukt i industrien: elevene lærer å reprodusere en form, lager gipsavstøpninger av formen og støper med flytende porselen i gipsformen. Dette er en krevende, innviklet teknikk og gjør det forståelig for elevene hvordan våre hverdagsting blir produsert, og hvordan man kan bruke denne teknikken til egne ideer.


Keramiske trykketeknikker

Motiver og tegninger kan også reproduseres via enkelte trykketeknikker. Først arbeider man med ideer og prøver å finne eller skape interessante motiver som kan brukes videre. Deretter blir det ved hjelp av fotokopi og keramiske fargestoffer trykket på leireplater.


Glasur, farger og brenning

Noen gjenstander må males og glaseres, andre blir kun behandlet med oksid, og man må

bestemme hva som passer best. Her kan man lære å blir trygg på sine kunstneriske avgjørelser, men ikke alt blir som man har drømt om etter brenningen, skuffelser må man

leve med. Leire er et levende materiale, og produksjonsprosessen er full av overraskelser!


Forgjengelighet

På små ekskursjoner opplever elevene leire, jord, natur. Vi finner og samler blader, stein osv. som kan presses i leiren. Hvordan ser en sopp ut? Vi lager mange sopper under turen og "planter" dem underveis på forskjellige plasser rundt omkring i byen og i naturen og overlater dem til forvitring. Vi tar med oss fuktig leire og tørre klumper, legger dem i vannpytter og ser hva som skjer. Dette arbeidet står i kontrast til det vi ellers lager, som har en varig karakter. Refleksjoner over temporært arbeid og midlertidighet som egenskap.




TVERRFAGLIG SAMARBEID OG PRESENTASJONER

Elevene på Visuelle kunstfag skal få kjennskap til Bergen kulturskole som helhet og de andre fagfeltene som det undervises i. De skal få erfaring med å se sitt arbeid i en utstillingssammenheng, vist frem for et publikum. Barnas festspillutstilling er Visuelle kunstfag sin hovedutstilling. Hver vår settes det sammen en utstilling der samtlige elever deltar med ett eller flere arbeider. Utstillingen har i mange år vært en del av Festspillene i Bergen. I tillegg til egne utstillinger, bidrar Visuelle kunstfag til ulike tverrfaglige samarbeidsprosjekt og produksjoner. Eksempler på samarbeid: Elever og lærere bidrar til, og er med å utvikle forestillinger og konserter i eller utenfor kulturskolen. Arbeid med scenografi, lys, rekvisitter, kostymer, dukketeater, ulike sceneopptredener (performance, live-painting), plakat og cd-design. En del av samarbeidet og presentasjonene er knyttet til nærmiljøet og skolen det undervises på.



4. BILLEDKUNST FORDYPNING

Dette tilbudet er en del av Bergen kulturskoles talentutviklingsprogram. Tilbudet er for dem som allerede er elever på visuelle kunstfag og som ønsker en ytterligere fordypning innen faget billedkunst. Faget tar opp elever i alderen 12-18 år fra hele Hordaland fylke. Undervisningen foregår lørdager og søndager cirka en helg i måneden. Det undervises i aldersinndelte grupper på inntil 8 elever.

Undervisningen er basert på fagplanen for billedkunst. Lærerne er profesjonelle kunstnere og undervisningen foregår i små grupper der elevene får individuell veiledning.

Fordypningsfaget representerer en ny og stor mulighet for elevene til utvikling innen faget. I fordypningsfaget vil elevene få veiledning fra flere ulike kunstnere innenfor deres spesialområder. De vil også få del i et fellesskap av unikt interesserte barn og unge.


Kunstteori kommer inn som et nytt element i undervisningen. Her vektlegges kunnskap om vår samtid og kunstarenaen slik den ser ut i dag både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Samtiden forstås i lys av fortiden, og elevene vil få kjennskap til kunstverk og kunstnerskap fra ulike perioder som kan tjene til inspirasjon og refleksjon i forhold til deres eget arbeid.

Til sammenligning med ordinær undervisning i visuelle kunstfag får elevene mer sammenhengende tid, noe som er både krevende og en viktig faktor for utvikling. Semesteret er på 50 timer, det er det dobbelte av våre andre tilbud, men med samme pris.


Opptak av elever skjer på bakgrunn av motivasjon, modenhet og ferdigheter innen faget. Disse kvalifikasjonene blir vurdert gjennom en todelt opptaksprøve. Førsteopptaket baseres på innsendte arbeider og elevens skriftlige redegjørelser. Andreopptaket består av intervju og observasjon av elevene i arbeid med tildelte kunstneriske oppgaver, og deres produkt fra arbeidsdagen.


Bredde og dybde:

I fordypningsfaget opprettholdes ideen med å jobbe bredt når det gjelder fagområder, materialer og teknikker. Dette har flere årsaker. De ulike fagområdene innen billedkunsten har stor overføringsverdi på hverandre og kan også innta nye former i samspill med hverandre. Vi ønsker å spille på elevenes nysgjerrighet, og gi dem en god og bred utrustning for eventuelle videre studier innen faget. Denne tankegangen er i tråd med den retningen som kunstundervisningen har tatt på Kunsthøgskolene og som gjenspeiler seg i virksomheten til dagens kunstnere.

Billedkunst fordypning skal gi tid og rom for utforskning. Kjennskap til materialer, økt fortrolighet med sentrale kunstneriske uttrykksformer, en utvidet billedforståelse og økt bevissthet og refleksjon rundt ens egen kunstneriske prosess og personlige uttrykk.

Det er lagt opp til 3-årige sykluser med hensyn til innhold / perioder i tilbudet, slik at man over flere år fordyper seg i en rekke områder innenfor billedkunsten. De eldste elevene vil i stor grad utfordres til selvstendig arbeid og til å finne frem til individuelle problemstillinger som de ønsker å fordype seg i. Hvert skoleår innkalles den enkelte elev til samtale med evaluering av elevens prosess og utvikling, og en drøfter planer og ønsker tilknyttet faget.

Elevene vil oppleve at det blir stilt større krav til engasjement og deltagelse enn i Visuelle kunstfag sin ordinære undervisning. Manglende innsats, eller uanmeldt fravær kan føre til at eleven mister skoleplassen.


Hjemmeoppgaver vil bli gitt mellom hver undervisningshelg. Hensikten med dette er blant annet å oppmuntre elevene til å arbeid med faget selvstendig og ofte og i ulike omgivelser.


Faglige mål:

For hvert år skal eleven føle seg friere og tryggere i forhold til eget kunstnerisk arbeid, ha utvidet sin kunnskap og sine ferdigheter innen noen av billedkunstens sentrale fagområder.

De eldste elevene som har vært elever ved Billedkunst fordypning i 3 år eller mer skal være rustet til videre studier innen billedkunst, arkitektur, eller andre beslektede fagområder.

Faget retter seg mot videre studier på fagskoler som Kunstskolen i Bergen og andre godkjente forskoler for kunsthøgskolene. Både Kunstskolen i Bergen (KiB), Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) og Bergen Arkitektskole er aktuelle samarbeidspartnere i Bergen i en helhetlig utdanningsplan.

BILLEDKUNST FORDYPNING er i dag et fast tilbud innen visuelle kunstfag og er å betegne som nybrottsarbeid. Det er under utvikling og det må påregnes endringer i planen underveis.